Metadon Nordic Drugs

Behandlingsområder > Avhengighetsmedisin

Metadon Nordic Drugs

Avhengighet

I Norden blir stadig flere opioidavhengige behandlet med legemidler og psykososiale behandlingsformer. Målet er å forbedre helsen og den sosiale situasjonen, hindre tilbakefall til misbruk samt å redusere dødeligheten. Innenfor Norden har man relativt lang erfaring med behandling med legemidler mot opioidavhengighet. Allerede på midten av 1960-tallet begynte man i Uppsala å behandle opioidavhengige med legemidler. De tilgjengelige legemidlene demper russuget, lindrer abstinenssymptomer og reduserer i varierende grad de euforigivende virkningene av heroin.1,2

 

Vi hos Nordic Drugs jobber aktivt innenfor opioidavhengighet for å skape merverdi for kundene våre. Vi driver flere utdanningsprosjekter sammen med helsevesenet og pasientorganisasjoner for å øke kunnskapen om og forståelsen for opioidavhengighet.

Metadon Nordic Drugs

Metadon er et syntetisk opioid med lang halveringstid. Det er derfor egnet som behandling for pasienter som deltar i et LARO-program (LäkemedelsAssisterad Rehabilitering vid Opioidberoende). Metadon fungerer på mye den samme måten som morfin, men har mindre sederende effekt. Bruk av metadon kan redusere eller eliminere effekten av andre opiater, og samtidig inntak av heroin vil i prinsippet bli virkningsløst. Gitt i en nøye titrert dose vil ikke metadon forårsake eufori, men bare en tilstand av «normalitet» i 24–32 timer.3,4

comfora

Indikasjon

Metadon Nordic Drugs er indisert som vedlikeholdsbehandling for opioidavhengige pasienter parallelt med medisinsk og psykologisk behandling samt sosial rehabilitering.

Metadon Nordic Drugs tilbyr pasient og forskriver

  • markedets bredeste sortiment for oralløsning, med 25 styrker fra 10 til 200 mg å velge mellom
  • tydelig merking, der fargen på forpakningen er unik for hver styrke, slik at forvekslingsrisikoen reduseres
  • 7-pakning for samtlige styrker
  • et 100 % alkoholfritt produkt
  • en oralløsning med en høy osmolalitet, som gjør misbruk gjennom injeksjon vanskeligere5

Referanser

1. Socialstyrelsen Kartläggning av läkemedelsassisterad behandling vid opiatberoende (2012)
2. Nationella riktlinjer för vård och stöd vid missbruk och beroende (2015)
3. Laroboken, Läkemedelsassisterad rehabilitering vid opioidberoende. Tobias Eriksson (2018)
4. Metadon Nordic Drugs SPC 2022-07-22
5. Klement W et al. Br J Anaesth. 1991 Feb;66(2):189-95


Metadon «metadonhydroklorid» mikstur, oppløsning

Reseptgruppe: A

Indikasjoner: Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling.

Dosering: Behandling forutsetter at pasienten er med i tiltak med legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk, godkjent av relevant myndighet. Doseres og tilpasses individuelt. Innledende dose er vanligvis 10-30 mg, ved høy opioidtoleranse 25-40 mg. Økes i trinn på 10 mg over 3 uker, vanligvis til 70 eller 80 mg. Etter en 4-ukers stabiliseringsperiode justeres dosen til pasienten ikke har rustrang og er uten kliniske tegn på effekter på psykomotorisk funksjon eller abstinenssymptomer. Vanlig dose er 60-120 mg daglig, men enkelte kan trenge høyere doser. Dosen bestemmes etter klinisk vurdering, understøttet av overvåkning av plasmanivå. Anbefalt plasmanivå ved steady state etter 24 timer er 600-1200 nmol/liter (200-400 ng/ml). Administreres vanligvis 1 gang daglig. Hyppigere administrering gir risiko for akkumulering og overdose. Høyeste anbefalte dose er 150 mg daglig (med mindre nasjonale retningslinjer anbefaler annet). Ved høyere doser sees økt frekvens av QT-forlengelse, torsades de pointes og tilfeller av hjertestans. Høye doser kan gi lav grad av uønsket eufori i et par timer etter administrering. Høyere doser kan være nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer. Doser >150 mg bør administreres med forsiktighet pga. individuelle variasjoner i induserende effekt. Pasienten skal observeres ved doseøkninger, slik at overdosering eller andre alvorlige/ubehagelige reaksjoner kan oppdages. Serumnivå stiger i inntil 2 timer etter administrering. Ved utvikling av autoinduksjon, som fører til raskere metabolisme, må dosen økes 1 eller flere ganger for å opprettholde optimal effekt. Ved kombinasjonsbehandling med agonist/antagonist (f.eks. buprenorfin), bør dosen reduseres gradvis når metadonbehandlingen igangsettes. Seponering: Gradvis dosereduksjon. Dosen kan reduseres relativt raskt i begynnelsen, men langsomt i sluttfasen (fra 20 mg daglig og nedover). Se for øvrig nasjonale retningslinjer for metadonbehandling. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises. Lavere dose enn anbefalt bør administreres, og klinisk respons bør være veiledende for videre dosering. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Doseringsintervallet bør forlenges til >32 timer ved GFR 10-50 ml/minutt, og til >36 timer ved GFR <10 ml/minutt. Barn: Kontraindisert. Eldre: Forsiktighet utvises. Administrering: Tas oralt. 

Kontraindikasjoner: Respirasjonsdepresjon. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt obstruktiv luftveissykdom. Samtidig administrering av MAO-hemmere eller administrering innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere. Barn.

ρ Forsiktighetsregler: Generell forsiktighet utvises. Forlenget QT-intervall: Bør gis med forsiktighet ved risiko for QT-forlengelse, f.eks. ved kjent QT-forlengelse i anamnesen, fremskreden hjertesykdom, samtidig bruk av legemidler med potensiale for QT-forlengelse, samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. EKG-overvåkning bør vurderes ved risikofaktorer for QT-forlengelse, spesielt hos kvinner. Relative kontraindikasjoner: Hvert tilfelle av akutte astmaanfall, kols, cor pulmonale, nedsatt respirasjonsreserve, hypoksi eller hyperkapni må vurderes individuelt. Samtidig behandling: Samtidig bruk av andre opiater, alkohol, barbiturater, benzodiazepiner og andre sterke, sedative og psykoaktive legemidler kan forsterke effekter og bivirkninger, og bør derfor unngås. Samtidig behandling med narkotiske antagonister eller med kombinert agonist/antagonist bør unngås (med unntak av overdosebehandling), pga. abstinenssymptomer hos fysisk avhengige. Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet skal utvises. Lavere startdose gis. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet skal utvises. Doseringsintervall bør forlenges. Behandling seponeres ved utilstrekkelig effekt eller hvis pasienten ikke tolererer behandlingen. Hypotyreoidisme, myksødem, astma, redusert lungevolum, urethrastriktur eller prostatahypertrofi: Lavere startdose gis. Binyrebarksvikt: Smertestillende opioider kan gi reversibel binyrebarksvikt som krever overvåkning og substitusjonsbehandling med glukokortikoider. Symptomer inkluderer kvalme, oppkast, tap av appetitt, fatigue, svakhet, svimmelhet eller lavt blodtrykk. Redusert kjønnshormonnivå og økt prolaktinnivå: Kan oppstå ved langtidsbruk. Symptomer inkluderer redusert libido, impotens eller amenoré. Hypoglykemi: Sett ved overdose/doseøkning. Regelmessig kontroll av blodsukkeret anbefales ved doseøkning. Hodeskade/økt intrakranielt trykk: Særlig forsiktighet må utvises. Intestinal pseudoobstruksjon, akutt mage- og inflammatorisk tarmsykdom: Bør ikke brukes. Nyre-/gallestein: Atropin eller andre spasmolytika profylaktisk kan være nødvendig. Eldre: Eldre og pasienter med kardiovaskulær sykdom har økt risiko for hypotensjon og synkope. Hjelpestoffer: Inneholder 11 g sukrose og 2,5 g glukose pr. dose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Hensyn bør tas ved diabetes mellitus. Inneholder metylparahydroksybenzoat (E 218) som kan gi allergiske reaksjoner, muligens forsinket. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker psykomotoriske funksjoner inntil stabilisering på egnet nivå. Bilkjøring eller bruk av maskiner bør derfor ikke skje før pasienten er stabilisert og har vært uten tegn på misbruk siste 6 måneder.

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse.

P-gp-hemmere: Kan øke serumkonsentrasjonen av metadon. Metadons farmakodynamiske effekt kan også øke pga. økt passasje over blod-hjerne-barrieren. CYP3A4-induktorer: Kan indusere levermetabolismen, øke metadonclearance og redusere plasmanivåene. Konsekvenser av enzyminduksjon er mer markerte dersom induktoren administreres etter at metadonbehandlingen er påbegynt. Abstinenssymptomer som følge av slike interaksjoner er rapportert, økt metadondose kan være nødvendig. Hvis behandlingen med induktoren avbrytes, bør metadondosen reduseres. CYP3A4-hemmere: Kan gi økt plasmakonsentrasjon av metadon, og risiko for overdosering ved samtidig bruk. Legemidler som påvirker surhetsgrad i urin: Kan øke renal clearance av metadon. Samtidig bruk av ammoniumklorid bør unngås. Samtidig behandling av hiv-infeksjon: Enkelte proteasehemmere, som amprenavir, nelfinavir, lopinavir/ritonavir og ritonavir/sakinavir, ser ut til å redusere serumnivå av metadon. Plasmanivå av zidovudin øker ved bruk av metadon etter både peroral og i.v. administrering av zidovudin, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på zidovudintoksisitet. Dosereduksjon av zidovudin kan være nødvendig. Pga. gjensidige interaksjoner mellom zidovudin og metadon, kan typiske symptomer på opioidabstinens som hodepine, myalgi, fatigue og irritabilitet utvikles ved samtidig bruk. Didanosin og stavudin: Metadon forsinker absorpsjon og øker førstepassasjemetabolisme, og gir redusert biotilgjengelighet av disse. Desipramin: Metadon kan doble serumnivået av desipramin. Nalokson og naltrekson: Motvirker effektene av metadon, og gir abstinens. CNS-hemmende midler: Legemidler med sedativ effekt på sentralnervesystemet kan gi økt respirasjonsdepresjon, hypotensjon, sterk sedasjon eller koma, dosereduksjon av det ene eller begge legemidlene kan være nødvendig. Peristaltikkhemmende legemidler: Samtidig bruk av loperamid og difenoksylat kan gi alvorlig forstoppelse og økt CNS-hemmende effekt. Opioidanalgetika kan, i kombinasjon med antikolinerge legemidler, gi alvorlig forstoppelse eller paralytisk ileus, særlig ved langvarig bruk. QT-forlengelse: Bør ikke kombineres med legemidler som gir QT-forlengelse. Serotonerge legemidler: Serotonergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av petidin, MAO-hemmere, SSRI, SNRI og TCA. Symptomene inkluderer endret mental status, autonom instabilitet, nevromuskulære abnormaliteter og/eller gastrointestinale symptomer. MAO-hemmere: Skal ikke kombineres med MAO-hemmere eller brukes innen 2 uker etter slik behandling. Opioidanalgetika forsinker gastrisk tømming og gjør prøveresultater ugyldige. Tilførsel av teknetium Tc 99m-disofenin til tynntarmen kan hindres, og amylase- og lipaseaktiviteten i plasma kan økes fordi opioidanalgetika kan gi konstriksjon i Oddis sfinkter og økt trykk i galleveiene. Dette gir forsinket visualisering og likner obstruksjon av gallegangen. Diagnostisk bestemmelse av disse enzymene kan være usikker i opptil 24 timer etter administrering. Trykket i cerebrospinalvæsken kan øke. Effekten er sekundær til karbondioksidretensjon indusert av respirasjonsdepresjon.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Begrensede data viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Seponeringssymptomer/respirasjonsdepresjon kan forekomme hos nyfødte av mødre som har fått kronisk behandling under graviditet. QT-forlengelse etter eksponering under graviditet kan ikke utelukkes. EKG med 12 avledninger bør foretas ved bradykardi, takykardi eller uregelmessig hjerterytme hos nyfødt. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Detoksifisering anbefales generelt ikke, spesielt ikke etter 20. svangerskapsuke. Bruk like før og under fødselen anbefales ikke pga. risiko for neonatal respirasjonsdepresjon. Amming: Utskilles i morsmelk i små mengder. Ved avgjørelse om amming skal råd fra klinisk spesialist tas med i betraktning. Det skal vurderes hvorvidt kvinnen står på en stabil vedlikeholdsdose, samt mulig fortsatt bruk av ulovlige substanser. Dersom amming vurderes, skal metadondosen være så lav som mulig. Forskriver skal gi råd til kvinner som ammer om å overvåke spedbarnet for sedasjon og pusteproblemer, og søke medisinsk hjelp umiddelbart dersom dette inntreffer. Selv om mengde metadon som utskilles i morsmelk ikke er tilstrekkelig til å fullstendig undertrykke abstinenssymptomer hos diende spedbarn, kan det dempe alvorlighetsgraden av neonatalt abstinenssyndrom. Dersom amming avbrytes, bør det gjøres gradvis, siden brå avvenning kan gi økt abstinenssymptomer hos spedbarnet.

Bivirkninger: Ved langvarig bruk forsvinner bivirkningene gradvis og progressivt over en periode på flere uker. Forstoppelse og svetting vedvarer imidlertid ofte. Langvarig bruk kan føre til morfinlignende avhengighet. Abstinenssymptomene ligner som for morfin eller heroin, men er mindre intense og mer langvarige. Svært vanlige (≥1/10): Kvalme, oppkast. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Forstoppelse, fatigue, forbigående utslett, svetting, sedasjon, eufori, hallusinasjon, væskeretensjon, økt vekt, vertigo miose, tåkesyn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Glossitt, munntørrhet, asteni, ødem, ødem i underekstremiteter, kløe, urticaria, andre utslett og i svært uvanlige tilfeller blødende urticaria, ansiktsrødme, hypotensjon, amenoré, erektil dysfunksjon, galleveisdyskinesi, lungeødem, respirasjonsdepresjon, hodepine, synkope, antidiurese, urinretensjon, agitasjon, desorientering, dysfori, insomni, redusert libido, anoreksi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Bradykardi, palpitasjoner, forlenget QT-tid og torsades de pointes, særlig ved høye doser (>100 mg). For utfyllende bivirkningsinformasjon, se SPC.

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Respirasjonssvikt, ekstrem døsighet som utvikles til stupor eller koma, maks. konstriksjon av pupiller, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon. I alvorlige tilfeller, særlig ved i.v. bruk, kan apné, kardiovaskulær svikt, hjertestans og død forekomme. Hypoglykemi er sett. Behandling: Åpne luftveier sikres med assistert eller kontrollert ventilasjon. Opioidantagonister kan være nødvendig, men siden metadon har lang virketid (36-48 timer), og nalokson (mest brukt) kun 1-3 timer, bør slik behandling gjentas hvis nødvendig. En antagonist bør ikke gis dersom det ikke er tegn på respirasjonssvikt eller bevissthetstap. Ved fysisk avhengighet av narkotiske stoffer, kan bruk av en antagonist gi akutte abstinenssymptomer, og bruk bør unngås hvis mulig. Dersom bruk av en antagonist pga. alvorlig respirasjonsdepresjon likevel er nødvendig, må særlig forsiktighet utvises, og dosen bør være lav ved mistenkt metadonforgiftning. Se Giftinformasjonens anbefalinger N07B C02 på www.felleskatalogen.no.

For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC).

Innehaver av markedsføringstillatelsen: Nordic Drugs AB, Sverige.

Kontaktinformasjon: Tlf: +46 40 36 66 00, telefaks: +46 40 36 66 01, e-post: info@nordicdrugs.no.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 07.07.2023.

Pakninger og priser per 26.04.2022 : 10 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 15 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 20 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 25 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 30 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 35 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 40 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 45 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 50 mg: 1 × 50 ml kr 115,50. 7 × 50 ml kr 448,20. 55 mg: 1 × 50 ml kr 116,20. 7 × 50 ml kr 453,00. 60 mg: 1 × 50 ml kr 118,70. 7 × 50 ml kr 471,00. 70 mg: 1 × 50 ml kr 121,90. 7 × 50 ml kr 493,10. 80 mg: 1 × 50 ml kr 121,90. 7 × 50 ml kr 493,10. 90 mg: 1 × 50 ml kr 121,90. 7 × 50 ml kr 493,10. 100 mg: 1 × 50 ml kr 121,90. 7 × 50 ml kr 493,10. 110 mg: 1 × 50 ml kr 126,80. 7 × 50 ml kr 527,80. 120 mg: 1 × 50 ml kr 126,80. 7 × 50 ml kr 527,80. 130 mg: 1 × 50 ml kr 139,20. 7 × 50 ml kr 614,20. 140 mg: 1 × 50 ml kr 139,20. 7 × 50 ml kr 614,20. 150 mg: 1 × 50 ml kr 139,20. 7 × 50 ml kr 614,20. 160 mg: 1 × 50 ml kr 153,20. 7 × 50 ml kr 712,10. 170 mg: 1 × 50 ml kr 153,20. 7 × 50 ml kr 712,10. 180 mg: 1 × 50 ml kr 153,20. 7 × 50 ml kr 712,10. 190 mg: 1 × 50 ml kr 153,20. 7 × 50 ml kr 712,10. 200 mg: 1 × 50 ml kr 166,00. 7 × 50 ml kr 801,70 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag.

Utarbeidet: 04/2022


Hyalobarrier®